' Erkjentlighetsgave - Rekneskap Høydalsvik AS
MENY
search
Du er her: Fagstoff / Andre ressursar / Erkjentlighetsgave

Erkjentlighetsgaver utenfor arbeidsforhold


Kilde: NARF, 03.02.2005, oppdatert 22.11.2013


1.  Lovhjemmel
Finansdepartementets forskrift 19.11.1999 nr 1158 til skatteloven (FSFIN):

§ 5-15-2. Gaver utenfor ansettelsesforhold
Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger 500 kroner. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.

2.  Definisjon i Lignings-ABC
Når det gjelder hva som ligger i begrepet så kan det vises til Lignings-ABC, som omtaler forholdet på denne måten:

Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjoner utenfor ansettelsesforhold
Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjoner utført av andre enn bedriftens ansatte regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottageren når verdien av gaven ikke overstiger kr 500. Skattefritaket vil også kunne omfatte gaver til selvstendig næringsdrivende, forutsatt at arbeidsprestasjonen ikke er et ledd i næringen. Skattefritaket er betinget av at gaven består av en naturalytelse og at det ikke er avtalt eller forutsatt vederlag. Gavekort regnes som naturalytelse hvis det ikke kan innløses i kontanter. Det samme gjelder gaver som i utgangspunktet består i penger, men hvor mottaker leverer kvittering til oppdragsgiver for kjøpet av gaven. Overstiger gaven kr 500 vil det ikke foreligge skattefrihet etter denne bestemmelsen, men det vil kunne foreligge skattefrihet for beløp som er under grensen for lønnsinnberetningsplikt (1000 kr).

Giverens inntektsfradrag
Ytelse av gaver til ansatte er fradragsberettiget for giveren i samme utstrekning som lønnsutbetalingene. Det samme gjelder erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon til person som ikke er ansatt i bedriften. Dette gjelder selv om gaven er skattefri for mottakeren etter reglene ovenfor. (…)

3.  Utfyllende kommentarer
I hvilke tilfeller gaver til andre enn ansatte er fradragsberettiget, må bedømmes konkret i forhold til fradragsreglene i sktl § 6-1 (1) mv. Selv om ytelsen er betegnet som gave, kan den i realiteten være et vederlag, reklamekostnad, representasjonskostnad mv.

Som det fremgår av sistnevnte vil vurderingen i ethvert tilfelle bero på realiteten i forholdet; er gaven å anse som en erkjentlighetsgave, eller heller et ”vanlig” vederlag, en representasjonskostnad mv? 

Et eksempel på erkjentlighetsgaver utenfor arbeidsforhold kan være at en person som ikke har tilknytning til bedriften holder et foredrag og får f.eks en flaske vin for dette uten at dette var avtalt på forhånd.

Der det gis en bok eller lignende til en leverandør, vil det være naturlig å se hen til reglene om representasjon, jf at kostnader til gaver til forretningsforbindelser, deres familie eller ansatte nettopp i utgangspunktet er å anse som representasjon, og således heller ikke fradragsberettiget for giver. 

I visse tilfeller kan imidlertid kostnadene ved gavegjenstander av mindre verdi likevel være fradragsberettiget som reklamekostnad, eventuelt generelt om avgrensning representasjon/annet i Skattedirektoratets forskrift til skatteloven (FSSD) § 6-21).

I tillegg er det også en regel som sier at såkalte ”enkle oppmerksomheter” overfor forretningsforbindelser i form av blomster, konfekt eller lignende, normalt ikke vil være å anse som representasjon (jf FSSD § 6-21-6).  Kostnadene er således fradragsberettiget inntil kr 235 (beløpsgrense 2013) Overstiger kostnaden beløpsgrensen, blir kostnaden "Representasjon uten skattefradrag". Det er ingen beløpsgrense for kranser ved dødsfall.  Oppmerksomhet i form av vin og brennevin er ikke-fradragsberettiget representasjon. 



Klikk her for utskriftsvennleg versjonKlikk her for utskriftsvennleg versjon